Til å begynne med trenger du en GDMS-rapport (Glow Discharge Mass Spectrometry). Denne kan brukes til å gjøre et foreløpig estimat av den teoretiske renheten av silika (SiO₂). Vær imidlertid oppmerksom på følgende viktige begrensninger og beregningsmetoder:

GDMS-rapport
1. Eksempel på metode for estimering av SiO₂-renhet
(1) Direkte beregningsmetode (hovedkomponentfradragsmetoden)
Forutsetning:
Hovedkomponenten i kvartsrøret er SiO₂, og alle andre elementer regnes som urenheter.
Formel:
SiO₂-renhet ≈ 100% - Σ (innhold av alle urenheter)
Beregningstrinn:
- Trekk ut fra rapporten innholdet av alle andre urenheter enn oksygen og silisium (i vekt-ppm).
- Legg sammen innholdet av urenheter for å få det totale innholdet av urenheter.
- Trekk den totale urenhetsprosenten (ppm ÷ 10 000) fra 100%.
(2) Faktisk beregning (basert på rapportdata)
Bestem den totale mengden av påviste urenheter (enhet: ppm):
Li (0,16) + B (1,1) + Na (0,29) + Mg (0,05) + Al (11) + Ti (3,4) + K (0,58) + andre øvre grenser (f.eks. Fe <0,5, Cr <0,5 ...)
≈ 0,16 + 1,1 + 0,29 + 0,05 + 11 + 3,4 + 0,58 + 0,5 (Fe) + 0,5 (Cr) + 0,05 (Ni) + 0,1 (Cu) + 1 (Ca)
≈ 18,73 ppm (konservativt estimat, beregnet ved hjelp av øvre grenser)
SiO₂ Renhet:
100% - (18,73 ÷ 10 000) = (18,73 ÷ 10 000) 99.8127%
(3) Korreksjonsfaktorer
- Uoppdagede elementer: Elementer som er merket med "-" i rapporten (f.eks. Au, Hg osv.) kan være under instrumentets deteksjonsgrense, men regnes ikke med i den totale mengden urenheter.
- Oksygeninnhold ikke kvantifisert: I rapporten er oksygen bare markert som en "hovedkomponent", men i faktisk SiO₂ utgjør oksygen 53,2% av sammensetningen (korrigering av det støkiometriske forholdet er nødvendig).
2. Renhetsvurdering Konklusjon
- Konservativ renhet: ≥ 99,81% (beregnet ved hjelp av de øvre grensene for GDMS-detekterte urenheter)
- Den faktiske renheten kan være høyere: Hvis noen av elementene ligger langt under de øvre grenseverdiene (f.eks. Fe er bare 0,1 ppm), kan renheten nå 99.9%.
3. Viktige begrensninger og hensyn
(1) Begrensninger ved GDMS-metoden
- Semikvantitative data: For eksempel kan Fe <0,5 ppm i virkeligheten være 0,1 ppm eller 0,01 ppm, noe som kan påvirke renhetsberegningen betydelig.
- Mangler lyselementer: GDMS har svak deteksjonsevne for lette elementer som C og H, noe som kan føre til underestimering av totale urenheter (f.eks. hydroksyl OH- som ikke detekteres).
(2) Sammenligning med bransjestandarder
Materialkvalitet | Typisk SiO₂-renhetskrav | Estimert renhet fra GDMS | Oppfyller standarden |
---|---|---|---|
Kvarts av industriell kvalitet | ≥99.5% | 99.81% | ✅ Ja |
Kvarts av fotovoltaisk kvalitet | ≥99,9% | Nært, men usikkert | ⚠ ICP-MS-verifisering nødvendig |
Kvarts av halvlederkvalitet | ≥99.99% | Ikke oppnådd | ❌ Nei |
4. Anbefalinger for bruk av materialet
- Industriell/allmenn bruk: Renhet på 99,8% er tilstrekkelig og kan brukes direkte.
- Bruk av solceller/halvledere:
- Bruk ICP-MS for å bekrefte om kritiske metalliske urenheter (Fe, Na osv.) virkelig er under 0,1 ppm.
- Suppler med FTIR-testing for å bestemme hydroksylinnhold (OH- < 5 ppm).
Oppsummering:
Dette materialet tilhører kvarts av høy renhet av industriell kvalitet, men oppfyller ikke kravene til halvlederkvalitet (4N5 eller 5N).
Beslutningsgrunnlag:
Hvis kundens prosess er følsom for Fe/Na-forurensning (f.eks. PERC-solceller), bør verifisering av de faktiske urenhetsnivåene prioriteres.